Følelsen av å være frarøvet noe ...
Tidvis kan tankene falle i tankebaner, hvor perioder av tiden som var bare føltes å ha vart så alt for kort, med fornemmelse av å være frarøvet muligheten til alderdommens glede og følelsen av støtte, så kjennes det ut som en klump igjen har etablert seg inne i brystet og tungsinnede tanker sveiper innom lagde minner og reelle varmende gløtt tilbake. Sitter nå å titter ut over Museumsparken sine ærverdige og flotte trekroner, som fremstår fortsatt som grønne kontraster i høsten mot den lysere blå og hvite himmelen. Kjenner et melankolsk drag fra bunnen av det indre preger og legger seg som en lammende lag over inntrykkene som for litt siden var fargerike. Det noe grå draget som kan kjennes på, er ikke direkte tungt, kun en fargeløs nummenhet og en forståelse av at mange av de fargerike tanker og vendinger blir det ikke noe av. Ikke det at jeg bebreider, mer det at bildet jeg har laget meg i hodet var noe av det siste som blåste ut som stearinlyset i den bekmørke omgivelsene som omslutt